Vi bor i en av leilighetene i et leilighetskompleks med flere etasjer som gir husly til mange middelklassefamilier. Men medlemmene i Felis Domestica-familien som har forelsket seg i bygningen, er ganske sikkert adskillig flere enn medlemmene av Homo Sapiens. Det er fordi disse firbente vesenene med klør som kan trekkes inn, som kan skryte på seg ville slektninger - løver, tigre, gauper, ozeloter, ikke har noen de må være redde for i nabolaget vårt. Denne økende kattepopulasjonen med ni liv i klørne er til plage for alle, men gir et tilskudd av hverdagskomikk for mange.
Kattene I gata vår har sine egne strenge grenser for territoriet. Museeterne i første, andre og tredje etasje holder seg på sitt eget nivå med unntak av sultdrevne plyndringstokt til kjøkken utenfor kontrollinjene. Terrassen er reservert de yngre og brukes innimellom av aristokrater fra det tidligere Siam til solbading og kroppsslikking. Noen av de kåte hannkattene finner seg kosekroker der de kan male seg i søvn på steder der en katt knapt kan smyge seg inn, som vakthytta, der man kan finne stakkaren midt i en katteblund. Gud har utstyrt disse kattene med to stemmeorganer – et for å male og et annet for å mjaue, og noen av kattesopranene hos oss holder hele nabolaget våkent med nattlige orkesterøvelser ved spesielle anledninger.
Noen av de som bor her ønsker at det skal se helt renslikket ut og blir irritert når de ser de grå kattene rote til tingene deres. Haukene blant beboerne ønsker å drive kattene ut med en nihalet katt. Men duene går som katta rundt grøten og venter på å se hvor ting lander. Det er usikkert hvem som vil bli bedt om å henge bjelle på katta.