Vi bor i en av de bittesmå leilighetene i et fleretasjers leilighetsbygg som gir husrom til flere middelklassefamilier. Men det er ikke umulig at antallet medlemmer av slekten Felis Domestica som har fått sansen for leilighetsbygget vårt overstiger antallet Homo Sapiens. Disse firebeinte med sine inntrekkbare klør, som kan skryte av slektninger på landet som løver, tigre, gauper og ozeloter, er ikke for katten. Den økende mengden katter med ni liv hver plager alle, men skaper også mye moro for mange.
Kattene i gata vår har markert territoriene sine på sitt eget stramme vis. Musejegerne i første, andre og tredje etasje holder seg til hver sin etasje, bortsett fra når sulten tvinger dem til plyndringstokter til kjøkkener utenfor egen kontrollsone. Terrassen er forbeholdt de yngste, og blir unntaksvis benyttet av aristokratene fra det tidligere Siam til kroppsvask og solbading. Noen av hannkattene finner seg kosekroker for å ta seg en lur, og gir katta i om det er plass til dem der, slik som i bua til nattevakten, der de gjerne sniker seg inn når katten, dvs. nattevakten, er borte eller tar seg en blund. Gud har utstyrt dem med to strupehoder: ett til maling og ett annet til mjauing, og en del sopraner blant dem holder alle naboer i nabolaget våkne med nattlige forestillinger ved spesielle anledninger.
Noen av beboerne lever som katt og hund med de grå kattene som roter til tingene deres. Haukene blant beboerne mener bestemt at de må gis katta med alle midler, mens duene ikke vil slippe katta ut av sekken ennå. Vi vet derfor ikke hvem som kommer til å henge bjella på katta.